Vi startet dagen med å gå ned på frokosten slik at vi kom foran ”rushet” litt senere på morgenen. Etter at resten av morgenrutinene var fullført satte vi nesen mot Llac d’Engolasters. En innsjø som ligger på drøye 1600 moh, ca 25 minutter unna hotellet vårt. Dessverre viste det seg at en god andel av de 10 millioner turistene som besøker Andorra hvert år hadde bestemt seg for at akkurat denne innsjøen skulle være dagens mål. Med maksimalt 40 parkeringsplasser, så var det fult lenge før vi kom opp dit. Det er mulig å gå opp fra bunn av dalen til innsjøen også, men det tar nesten to timer og er drøye 400 høydemeter. Ikke ideelt for Elins kne som heldigvis er i ferd med å bli bedre etter turen vi hadde til Estany de l’Estanyó tidligere i uken.

Dermed snudde vi nesen hjem mot hotellet uten å ha sett innsjøen. Vi fant ut at vi heller skulle nyte solen og lese ut noen bøker.

På vei ned så vi noen av de mange tobakk plantasjene som finnes her. I Andorra er mindre enn 2% av marken mulig å dyrke noe på og det betyr at så godt som all mat må importeres. Tobakk derimot er både mulig og lønnsomt å dyrke her. Det er også, i tillegg til møbler, det eneste som eksporteres ut av Andorra.

Siden vi er inne på interessante fakta om Andorra er det også verdt å nevne at av de ca. 36.000 som er yrkesaktive i landet jobber nesten 95% innenfor servicenæringen. Det viser hvor avhengige de er av turisme, noe som også gjøre det litt utrolig at de er så dårlig tilpasset til turister fra land som ikke snakker spansk eller fransk.

I dag har vi spist lunsj på És Andorra som ligger her på hotellet. Det er den ”finere” av de to resturantene som ligger her på hotellet. De har hatt fantastisk lunsj begge gangene vi har spist der.

”Slow cooked ibérico pork”

Etter å ha nytt solen noen timer til på balkongen vår så kjente vi at det var på tide med middag. Klokken nærmet seg sju, vi så oss ut en plass som var åpen og som skulle servere tapas. Etter en kort gåtur var vi fremme ved restauranten ”Don Denis”, men gleden ble kortvarig – kjøkkenet åpnet først 20:30. Dette er egentlig ”standard” for så godt som alle restauranter her, de er tilpasset sydlige matvaner. Det passer oss nordboer dårlig. Vi er ikke vant til å spise middag klokken ni eller ti på kvelden. På tross av at dette er en turistby så er det altså få, eller ingen plasser, som serverer middag når (noen av) turistene vil ha det.  Vi forsøkte oss også på en annen plass som hadde så dårlig service at vi bare reiste oss opp og gikk. En plass som ikke får frem hverken menyer eller tar drikkebestilling på 15 minutter når det er så godt som folketomt er helt uinteressant å bruke penger på. Middagsjakten i dag ble altså en ”fiasko” og vi ble nødt til å bruke nødløsningen som alltid leverer; MacDonalds er en ”trygg havn i nøden”. Her var det forøvrig fult av folk som lette etter middag siden ingen andre har åpent.