Vi har begynt reisen nordover og østover og i morgen er vi tilbake i vårt utgangpunkt; Washington D.C.
Elin hadde lest om nasjonalparken Great Smoky Mountains og sett at det så veldig vakkert ut der. Dermed ble det et kort stopp på vei mot Washington D.C.

Vi bestemte oss for å besøke Clingmans Dome på 2.025 meter, som er det høyeste fjellet i Great Smoky Mountains og det tredje høyeste fjellet i østelige delen av USA. Fjelltoppen er også en del av Appalachian Trail som er en 3.500 km lang vandringsrute som går igjennom 14 stater og strekker seg fra Springer Mountain i Georgia til Mount Katahdin i Main.

Fra Berry Springs Lodge som vi bor på var det litt over 1 times biltur. Dette på tross av at det bare var litt i overkant av 5 mil å kjøre. Ganske svingete vei og i motsetning til hva som er vanlig på alle større motorveier kjører amerikanerene her veldig sakte.

Et fjell på over 2.000 meter høres kanskje ut som et heldagsprosjekt, men neida. Ikke her i USA, det går bilvei nesten helt til toppen selvfølgelig. Fra parkeringen er det en gåtur på ca. 1 kilometer med stigning på ca 100 høydemeter, så det er kort og relativt bratt. Hvis noen nå skulle tenke at det er 1 kilometer med grusvei eller sti, så er det feil igjen. Det er asfaltert bred vei helt opp til toppen.

På toppen er det bygget et 14 meter høyt obervasjonstårn i betong som gjør at du kommer over tretoppene og får en ennå bedre utsikt. Tårnet er forøverig bygget i 1956 som en del av et program som het ”Mission 66”. Programmet var drevet av National Park Service og skulle få flere mennesker ut i nasjonalparkene i etterkrigstiden.

 

Er du heldig kan du se over 160 km i alle retninger fra utsiktstårnet, men på grunn av luftforuresning er det ofte begrenset til bare litt over 30 km mange dager.

Det er derimot ikke luftforurensning som har gitt nasjonalparken, Great Smoky Mountains, sitt navn. Tåken man ofte ser i nasjonalparken er naturlig og kommer fra lettflyktige organiske forbindelser som avgis fra plantevekster, særlig fra bartrær, som det er mye av her. En lettflyktig forbindelse har lavt kokepunkt og sees derfor ofte som ”tåke” i normale temperaturer. (Takk Wikipedia og Google, jeg kan ingen ting som lettflyktige organiske forbindelser)

Etter vårt besøk ”i fjellet” var det på tide med et lite besøk i en av flere gigantiske julebutikker som ligger her. Det er tross alt ikke lenge til jul…

Lunsjen bestemte vi oss for å ta på balkongen der vi bor, så vi kjøpte med oss litt. Det ironiske er at det som er på bilde her er tre ganger dyrere enn om vi hadde gått på en fastfood plass og kjøpt lunsj til oss begge. Ikke rart det er lett for folk å velge usunne og raske løsninger når de i tillegg er billigere. (Se bort ifra den gigantiske popcorn posen vi har kjøpt, den havner helt klart ikke inn under kategorien sunn.)

I morgen er det siste dag med bil for oss, det blir en lang bildag for å nå Washington D.C. og de to siste dagene blir til fots i byen.