Den dagen man skal reise hjem er det alltid litt vanskelig å få gjort noe fornuftig. Delvis er hjernen innstilt på at nå er ferien over og i tillegg er det jo ikke en hel dag disponibel, de fleste fly til Europa går på ettermiddag / sen kveld.

Nesten som forventet ble vi rammet av streiken i SAS. Vi fikk melding rundt kl 2 på natten lokaltid om at vår flight var kansellert, men samtidig også beskjed om at de jobbet med ombooking. Vi kikket tilfeldigvis på telefon igjen kl 4 og da var det ikke noe nytt om at vi var blitt booket om. Dermed var det bare å ringe SAS for å høre hva de tenkte gjøre med oss. De hadde for å si det forsiktig litt ventetid og når jeg ringte inn var estimert ventetid 165 minutter. Heldigvis får man noe igjen for å være et miljøsvin som flyr litt for mye. Etter å ha tastet inn EuroBonus nummeret fikk jeg prate med noen i løpet av 50 sekunder. Det ble litt frem og tilbake, men de fant en løsning med ombooking til United og mellomlanding i London. Når dette var løst kunne vi sove noen timer til.

Vi startet dagen rolig og var ikke ute av hotellrommet før litt over 11. Planen for timene som var igjen i Washington var å besøke Smithsonian National Zoological Park – de har pandabjørner og Elin har jo en liten forkjærlighet for dem, så det valget var enkelt.

Tidligere hadde vi hatt noen litt dårlige erfaringer med Uber i New York. Etter det har jeg hatt et par positive erfaringer i San Francisco, så vi bestemte oss for at vi skulle prøve Uber i stedet for taxi. Når du er en plass hvor det ikke strømmer på med taxier utenfor døren, er det veldig praktisk. I Washington fungerer det veldig bra og vi brukte det til og fra zoo’et og etterpå til flyplassen.

Smithsonian Zoo er i prinsippet en åpen, og ikke minst gratis, park som ligger litt i utkanten av downtown av Washington. At alle Smithsonian’s museer og parker er gratis gjøre det veldig populært for skoleklasser og lignende. Det var mye folk der på en fredag formiddag.

De har ganske mange ulike dyr der, men vi så egentlig veldig få på vår lille rundtur i parken. På en måte er det jo kjedelig, men på en annen måte er det jo bra for da vet man at dyrene har litt større områder de kan bevege seg på. Pandaene er selvfølgelig den store stjernen i parken og det var også der de aller fleste menneskene befant seg.

Elin har selvfølgelig helt rett, pandabjørner er utrolig søte og sjarmerende dyr.

Smithsonian Zoo driver også med forskning på pandabjørner og jobber aktivt med å øke stammen av pandabjørner. De har lav sansynlighet for å forøke seg på naturlig måte og det er en av grunnen til at de er en utryddningstruet art. I parken har de nå tre pandabjørner, men jobber aktivt med å få flere.

Etter besøket tok vi oss tilbake til hotellet, hentet veskene og kjørte til flyplassen. Vi hadde godt med tid på flyplassen så vi spiste en tidlig middag før vi gikk ombord i flyet som tok oss til London. United sin økonomiklasse er blandt det dårligere man kan fly med etter min mening og setene gir deg tresmak etter 10 minutter. Allikvel er det viktigste at vi kommer oss hjemover på en grei måte på tross av streiken hos SAS.

Når vi oppsummerer turen har vi vært innom 12 stater (plus Washington D.C.) – vi har kjørt mye bil, men også sett utrolig mye underveis.

Den lille hjernetrimmen vi hadde når vi kjørte, som Elin har skrevet om tidligere, var å se hvor mange ulike stater vi så bilskilt fra. Vi hadde håp om å få inn de siste på slutten, men dessverre satt vi igjen med noen vi ikke så. Hawaii var ikke så sansynlig at vi skulle se. Wyoming, North Dakota og South Dakota er tydeligvis ikke stater som reiser så mye. Bortsett fra disse 4 har vi sett bilskilt fra 46 stater noe som jo sier litt om hvor mye folk i USA kjører med bil.

Dette var alt vi fikk med oss fra USA den her gangen. Jeg tror fortsatt at både Elin og jeg har vanskelig for å forklare akkurat hva som fasinerer med USA, men noe er det jo som lokker oss tilbake gang på gang. En av de mest fasinerende tingene er nok at landet er så stort at du har alt – om du liker landsbygd eller storby så finner du noe som fasinerer. Du finner hyggelige mennesker og du finner mindre hyggelige mennesker. Du finner god mat og du finner mindre god mat osv.

Jeg er ganske sikker på at vi ikke har gjort vår siste reise til USA for det er så utrolig mye vi ikke har sett ennå. Når og hvor neste gang blir vet vi ikke, men at vi kommer igjen, det gjør vi.

Et siste kartutsnitt for å illustrere hvor lite av USA Elin og jeg har sett sammen så langt.

Takk for turen elsking! Du er verdens beste ”turkompis” ❤