Max McNown skriver i sin låt Macbeth; ”Lynchburg, Tennessee, well, it’s known for making fire”. Siden det er en låttekst kan det selvfølgelig tolkes på mange ulike måter — det kan jo være alt fra brannen du kjenner i halsen når du drikker whiskey til det faktum at Jack Daniel’s oppbevarer mer brennbar væske enn en gjennomsnittlig flyplass ved sitt destilleri i Lynchburg, Tennessee.

I dag skulle vi få lære oss litt mer om Jack Daniel’s som sammen med Jim Beam kjemper om tronen om å være verdens mest solgte whiskeymerke. Vi hadde booket en pakke med buss fra Nashville til Lynchburg og tilbake. Klokken ni var vi på plass i bussen fra Tennessee Whiskey Tours på vei mot Lynchburg. Før vi kom oss avgårde skulle det selvfølgelig prates i ti minutter med masse informasjon som de aller fleste antagelig ikke fikk med seg eller brydde seg om.

Lynchburg ligger omtrent en time og tretti minutter sør-øst for Nashville, så vi fikk god tid til å se litt på den amerikanske landsbygden og/eller sove litt før vi var fremme ved Jack Daniel’s destilleri.

Opplegget var solgt inn som at man skulle få en guidet omvisning inkludert whiskeysmaking som skulle ta omtrent 1:45. Etterpå skulle man få tid til å utforske Lynchburg og spise lunsj der før man kjørte tilbake. Når vi kommer frem viser det seg at ikke alle får starte med omvisningen og vi fikk selvfølgelig ikke starte med omvisningen, men måtte komme tilbake 12:40. Da var plutselig ikke opplegget så attraktivt lenger, det ble for tidlig for lunsj og etter omvisningen vår var ferdig måtte vi rett tilbake på bussen. Dårlig start på dagen!

Vi fordrev tiden frem til vår omvisning skulle starte inne i Lynchburg ”sentrum” som bærer preg av at dette ikke er en stor plass. Det bor i overkant av 6000 mennesker i Lynchburg, som er en del av Moore county (kommune/kommun). En morsom liten fakta om Moore county er at det er en av etterhvert ganske få ”dry-counties” i USA. I praksis vil det si at de fortsatt lever i forbudstiden og at omsettning av all alkohol er forbudt. Jack Daniel’s har åpenbart fått til noen unntak fra denne regelen som gjør at de kan selge sine produkter til turister som kommer på omvisning.

Selve Jack Daniel’s visitor center ligger veldig fint plassert. Selv om akkurat disse byggningene er bygget for turistformål ligger de rett i nærheten av der de faktisk har hatt produksjon i alle år. Starten av omvisningen tar for seg noen av de eldste historiske byggningene, men resten er i bygningene hvor de fortsatt driver produksjon.

Før vi satte i gang med omvisning fikk vi, neida nå tuller jeg, kjøpte vi for $10 pr stykk, hver vår Jack Daniel’s lemmonade slush. Faktisk veldig god, nesten verdt $10!

På det første bilde ser vi ovnen de bruker for å lage sin egen trekull fra lønnetre. Dette er viktig fordi Jack Daniel’s trekker frem dette som det som skiller deres produkter fra ”de andre”. De filtrerer sin bourbon igjennom trekull før de lagres på tønner. Bilde nummer to viser en av mange gigantiske lager hvor de oppebarer alle whiskeytønnene frem til de er klare til salg. På siste bilde ser vi en av produksjonsbyggningene deres. I alle bildene kan man se at det vokser noe som ser ut som mugg på byggningene — dette er veldig forenklet whiskeymugg, en muggsopp som oppstår når det er mye damp fra etanol i luften som slipper ut i forbindelse med produksjon av whiskey. Visstnok kan dette sees på mange bygg i Lynchburg, ikke bare inne på produksjonsområdet til Jack Daniel’s.

Vi fikk ikke ta bilder inne i produksjonsanlegget på grunn av ”vår sikkerhet”, den egentlige årsaken er nok heller at man ikke vil at prosessen dokumenteres alt for grundig med bilder/video fra de som er på besøk.

Jasper Newton ”Jack” Daniel, antatt født 1849, ble tidlig foreldreløs og vokste opp hos en baptistprest som også var aktiv innenfor whiskeyproduksjon, på den tiden kombinerte man åpenbart litt ulike yrker. Historien vil ha det til at Jack Daniel allerede som veldig ung lærte seg hvordan man skulle lage whiskey og selv om historien er noe uklar antar man at destilleriet ble etablert en gang mellom 1866 og 1875. Destilleriet var veletablert, men fikk naturligvis en tøff periode under forbudstiden i USA mellom 1920 og 1933.

Omvisningen avsluttet med prøvesmakning. Vi fikk prøve alt fra den klassiske Old No. 7 til moderne produkter som Jack Daniel’s Tennessee Honey og Tennessee Fire.

Når vi kom tilbake til Nashville avsluttet vi dagen med middag på Morgan Wallen’s nye bar her som heter ”This Bar”. Maten var god, men vi kjente oss begge to litt gamle når vi klaget på alt for høy musikk!