Som i resten av Hellas er det mye gammel historie på Rhodos. Selv om vi har tenkt å bruke mesteparten av tiden i en solstol med en god bok, bestemte vi oss for å ta en tur inn til gamlebyen i kveld etter middag. Det er ikke ekstremt varmt her nede, men uten tvil mer behagelig å gjøre sightseeing på kveldstid.

Vi fikk resepsjonen til å bestille en taxi til oss og etter litt venting kom det en taxi som tok oss inn til gamlebyen. Dette område består av flere historiske byggninger og er på UNESCO sin verdensarvliste. Stormesterplasset av Rhodosridderne er et av de største byggverkene og har eksistert i ulike former siden 700-tallet, men det vi ser i dag er bygget rundt 1300-tallet.

Det er gjort flere restaureringer under tiden, den siste større ble gjort mellom 1937 og 1940.

Siden dette er et ekstremt populært turistmål på Rhodos var det også en del pågående restaureringsjobber nå – litt synd da det ikke føles like autentisk med stilasjer og byggningsmaterialer overalt.

Etter vår runde i gamlebyen gikk vi en runde nede i havnen og kikket litt livet der før vi vendte nesen tilbake til hotellet igjen.

Når vi skulle ta taxi hjem fikk vi oppleve alle de tingene som er fortsatt er helt normalt i Sør-Europa, men som er så ”unormalt” for oss fra nord. Først når vi kommer inn i taxien så vil han forsøke å få inn flere som skal omtrent til samme område som oss, det var jo tross alt to seter ledige. Å ta flere turer samtidig tror jeg ikke en gang er lov i Norge og Sverige, men her er det tydeligvis helt greit. Nå fikk han dessverre ikke med seg noen som ville dele taxi med oss og da ble naturligvis det sydeuropeiske tempramentet i fyr og flamme. Han var forbanna på alt og alle hele veien, men når vi kom frem til hotellet var han blid som en sol og takket for turen. Det gode humøret gikk fort over når vi ville betale med kort. Det var helt umulig for han å gjøre fordi kortterminalen hans var ødelagt. Tilfeldigvis hadde jeg lest på skilt i bilen at sjåføren ikke kan nekte å ta betalt med kort, så jeg pekte bare på skiltet. Han ble vel ikke noe mer glad av det, men tok motvillig frem en kortterminal som på magisk vis fungerte så vi fikk betalt for oss.